Den sirkulære økonomien og elektronisk avfall: slik oppnår vi en mer bærekraftig fremtid

I nesten alle bransjer og deler av hverdagen vår kan vi velge å bruke noe i en kort periode for deretter å kaste det. Det er enkelt. Det er raskt. Og det skader miljøet. Vårt økende behov for (og bruk av) elektroniske apparater, og de bevisste valgene vi alle tar rundt hvordan vi produserer, bruker og kvitter oss med dem, er en økende utfordring for miljøet.

Elektroniske apparater og teknologier skaper muligheter og innovasjoner med enorm verdi, fra presise ikke-invasive kirurgiske inngrep til AI-forskning og -utvikling. Men medaljen har alltid en bakside.

Med all innovasjonen og de nye løsningene følger det også en enorm mengde med det vi vanligvis kaller e-avfall:

Hva er e-avfall?

Elektroniske produkter man må kvitte seg med fordi de ikke lenger er ønsket, ikke virker eller ikke gjør nytte for seg.

Vi lever i en tid hvor vi genererer en enorm mengde med e-avfall, etterlater et betydelig karbonavtrykk og har en økende etterspørsel etter naturressurser for å tilfredsstille det ustoppelige behovet for produksjon og utvikling av nye elektroniske produkter. Det som gjør saken enda verre, er at produsenter bevisst utvikler disse produktene med kort levetid – de designer produkter som kun er ment å brukes i noen få år, eller forkorter produktets levetid med vilje.

Elektronisk avfall er nå den avfallsstrømmen som vokser raskest i verden, og den generte 53 millioner tonn med avfall i 2019 alene (Ewastemonitor.info). Det kan sammenlignes med å kassere 800 laptoper i sekundet! Hvis det fortsetter, kan det årlige volumet av generert e-avfall vokse til nesten 75 millioner tonn innen 2030.

Hvordan mennesker påvirker elektronisk avfall

Det er ingen tvil om at elektronikk er skadelig for miljøet:

• Graving etter edle metaller og mineraler som man trenger for å produsere disse produktene, tapper miljøet for naturressurser og forstyrrer lokalsamfunn.
• Når elektronikken blir kastet, brytes den ned og frigjør giftige tungmetaller som bly, arsenikk, litium og kadmium. Dette kan lekke ned i jorden og grunnvannet og konsumeres av dyr og mennesker, noe som igjen fører til helseutfordringer.
• Elektronisk avfall blir ofte brent, noe som frigjør hydrokarboner i atmosfæren, som igjen fører til utslipp av drivhusgasser og forurensning av luften som mange dyr og mennesker er avhengig av.
• Utviklingsland blir ofte et sted hvor man dumper elektronisk avfall, noe som påvirker både miljøet og innbyggerne i landet på en negativ måte. (Kilde: Tilpasset fra The Center for International Environmental Law)

Helt fra starten av «livssyklusen» til den elektroniske enheten, er det muligheter for å gjøre en forskjell – i stedet for å bare akseptere e-avfall som et uunngåelig fenomen i det 21. århundre. Vi kan tenke nytt om elektronisk avfall, og i stedet jobbe sammen mot en mer sirkulær, bærekraftig tilnærming til elektronikk. Både forbrukere og organisasjoner kan foreta bevisste valg rundt elektroniske produkter som støtter det endelige målet (f.eks. hva man gjør når enheten ikke skal brukes mer) på en ansvarlig, gjennomtenkt måte, som igjen legger til rette for en mer sirkulær økonomi.

Hvordan vi forholder oss til den siste delen av produktets levetid og dets potensial for fremtiden, er ikke gjensidig utelukkende. Husk at det bare er noen tiår siden vi som forbrukere gikk fra å kaste alt i søpla til å tenke på hvordan de fleste gjenstander kan gjenbrukes eller resirkuleres, og endret adferden vår deretter. Det skjedde ikke over natten, men med tiden har ny adferd og bevisste handlinger rundt resirkulering blitt den nye normen.

Nå har forbrukere en enorm kjøpekraft, og kan dermed påvirke produsenter til å forholde seg til de skadelige virkningene av produktdesign med kort levetid, og skape løsninger i form av elektronikk som kan oppdateres og brukes igjen, i stedet for et «bruk-og-kast»-design.

Samtidig må organisasjoner i ulike bransjer innse at de kan gjøre bevisste valg rundt sin egen rolle i genereringen av e-avfall og kassering av produkter – men også hvordan de kan gjøre endringer som gir en enda mer positiv effekt. Med hjelp og støtte fra ekspertpartnere og leverandører, kan organisasjoner prioritere opplæring og skape en ny, mer bærekraftig adferd, som modifiserer nåværende forretningspraksis og støtter målene man har om miljøansvarlig drift.

Her er en kort oversikt over hvordan man kan begynne å jobbe mot en sirkulær økonomi innen elektronikk:

Gjennom rapportering av kritisk informasjon om bruk av søppelfyllinger, generering av elektronisk avfall og resirkuleringsrater, kan bedrifter være proaktive og transparente om sin egen rolle i å bidra til en mer sirkulær, bærekraftig fremtid. Mange bedrifter er allerede forpliktet til å rapportere disse tallene, men ved å gjøre små eller store endringer i hvordan de kasserer eller gjenbruker elektronikk kan de enkelt imøtekomme eller overgå rapporteringsmålene, og gjøre en betydelig innsats for miljøet.

Gjenbruk, sletting av data og videresalg til nye eiere er et positivt og sikkert alternativ til å bare kassere elektroniske produkter. Videresalg og gjenbruk av disse materialene kan være opptil mer enn 20 ganger mer effektivt enn å bare kassere dem. Gjennom et samarbeid med en pålitelig leverandør kan bedrifter eliminere sikkerhetsrisikoer ved å sørge for at konfidensiell informasjon forblir beskyttet, og slettes fra videresolgte enheter på en sikker måte. En ekstra gevinst er at bedrifter også kan utnytte verdien til elektronikken bedre.

Som leverandører og forbrukere, individer og bedrifter, kan vi ikke nødvendigvis reversere den effekten e-avfall allerede har hatt på miljøet. Men ved å endre hvordan vi ser på elektronisk avfall, og ta bevisste valg som hjelper oss å flytte fokus til en mer sirkulær tilnærming til elektriske apparaters livssyklus, kan vi skape en ny, mer bærekraftig fremtid. En fremtid hvor dyrebare ressurser ikke kontinuerlig utvinnes, brukes og deretter kastes, men heller blir gjenbrukt på gjennomtenkte, innovative og miljøvennlige måter.